Entre les murs (bak murene) – Klassen
1. Hva syns du om den norske tittelen på filmen i forhold til den franske originaltittelen? Med den franske tittelen virker det som om skoletiden er en utrolig negativ ting. Et sted man ikke vil være på en måte. Med den norske tittelen ”Klassen” virker det som et langt mer koseligere sted, man får med engang positivere assosiasjoner.
2. Hva slags inntrykk får du av det franske skolesystemet i filmen? Noen markante forskjeller eler likheter med norsk skole? Det virket som et strengt system, og de utmerket de elevene som gjorde det bra. F. eks. ”Ukas elev”.
3. Hvordan vil du beskrive lærerrollen?
Ifølge filmen virket det veldig tøft og vanskelig å være lærer. Ikke bare ”hovedlæreren” hadde det vanskelig, men andre lærere på personalrommet virket leie og oppgitte. Etter hvert som skoleåret gitt merket vi at rollen som lærer ble tøffere for hovedpersonen i filmen. Han måtte tilslutt forsvare seg, og brukte skjellsord mot elevene.
4. Hva slags gruppe er klassen (hvor mange, etnisitet, alder med mer). Hvilke konsekvenser har det flerkulturelle for elevenes roller og forhold til hverandre og læreren?
Klassen bestod av en gruppe av både jenter og gutter i alderen 13 til 15 år. Det at elevene er flerkulturelle fører til konflikt fordi de ikke har samme synspunkter, meninger eller holdninger. Læreren må tilpasse seg mer til hver enkelt elev, og passe seg for det han sier.
5. Velg deg to av følgende kommunikasjonssituasjon og analysér den ut fra dine kunnskaper om kommunikasjonsmodeller og bakgrunnslitteraturen kap. 8 (Hylland Eriksen)
a) Foreldresamtalene (mor til Suleyman/bror/lærer)
Sender av budskapet er læreren i dette tilfellet. Det er på en måte to mottakere, broren og moren, men hovedmottakeren skulle være moren. Broren var der for å oversette til moren, og da tenker jeg at budskapet ikke kom ordentlig godt fram, eller ”pyntet litt på”. Jeg tenker det ikke ble satt ordentlig frem at det var et problem. Så jeg vil si at broren fungerte som litt ”støy” i meldingen. For det vil jo aldri bli helt likt eller korrekt med en sånn oversettelse. Jeg tenker også at broren beskytta broren sin litt.
b) Møtet i disiplinærkomitéen (mor til Suleyman/Suleyman/lærer/rektor)
c) Elevsamtalen mellom Khoumba og M. Marin:
I denne kommunikasjonssituasjonen fungerte læreren M. Marin som avsender, og Khoumba er mottakeren. Det går et budskap fra Marin til Khoumba. Hun dekoder det før hun møter selve mottaket. Når hun har mottatt budskapet sender hun en tilbakemelding til læreren, M. Marin. Han sender igjen en tilbakemelding.
6. Begrepet SKAM ble diskutert i klassen. En gutt ville ikke spise med moren til en kamerat, fordi det var skambelagt.
A) Hvilke andre ting frambrakte følelser av skam blant ungdommene: Den kinesiske gutten, Wey skammet seg over sine klassekamerater. Han skjønte ikke hvorfor de ville oppføre seg slik mot en voksen person som de skulle respektere. Han sa: Eier de ikke skam?
B) Hva er skambelagt i det norske samfunnet i dag? Hvordan viser det seg i tilfelle? I noen kristne miljøer i Norge er det skam å ha sex før ekteskapet. Det er også personer i Norge som mener det er skam å være sammen med en av samme kjønn.
7. ”Språk er makt” – kan du finne eksempler på situasjoner eller forhold som bekrefter dette utsagnet. (knytt dette til det du har lest om emnet)
Elevene sladret og sa at de læreren hadde kalt dem tisper.
8. Hvilke konflikter kom fram i filmen? Nevn så mange du kan, og identifiser dem ut fra om det handler om kommunikasjon eller kultur, eller begge deler?
- Det oppstod konflikt da M. Marin ba Khoumba om å lese opp fra boka. Hun nektet å lese, men læreren sa hun måtte. Hun fortsatte å nekte, og det ble en elevsamtale på slutten av dagen.
fredag 30. april 2010
torsdag 15. april 2010
Konfirmasjonstale
Oppgave 2
Skrive en tale.
Du må velge hva slags tale dette er, og bruke retoriske virkemidler som passer til situasjonen.
Konfirmasjonstale 2. juni 2007
Jeg vil gjerne ønske dere hjertelig velkommen til konfirmasjonsfesten min. Det var kjempeflott at så mange kunne komme. Og nå tenker jeg ikke på at gavebordet mitt ble ekstra stort, altså!
Dere lurer jo sikkert på hva pengene skal brukes til? Dere håper vel at jeg skal bruke dem fornuftig. Jeg kan si med engang at fornuftighet skal det bli. Ifølge foreldrene mine hvert fall. De sier at banken kan passe på dem imens, til jeg blir myndig og kan flytte for meg selv. Få egen leilighet og greier. Men når jeg har tenkt over det, tror jeg heller det er en sikkerhetsgreie for dem. De vil nok ha meg ut av huset så fort som mulig. Så pengene går nok til egen leilighet om 4 år.
Men nå må jeg jo også benytte anledningen til å si noe snilt om foreldrene mine. De har jo alltid vært der for meg, og sørget for at jeg har fått den beste barndomstiden man kan ønske seg. Gode minner fra dere vil jeg jo alltid ha. Som for eksempel påsken er en høytid jeg setter veldig stor pris på å feire med dere. I alle år har dere lagd påskeegg med masse godteri, og gjemt det et sted i huset. Tradisjoner må og forbi tradisjoner, det håper jeg på. Og som foreldre har dere formet meg som akkurat den jeg er i dag, og jeg personlig har syns dere har gjort en veldig god jobb.
Silje Malen, min kjære storesøster. Skal jeg fortelle deg noe overraskende mens jeg står her? Du har alltid vært et stort forbilde for meg. Å prøve å herme etter deg har jeg alltid gjort. Enten jeg har gjort det bevisst eller ubevisst. Men jeg husker engang fra jeg var mindre, og jeg oppdaget den forbudte sminkeveska di. Jeg åpnet den opp og det var som en ny verden for meg. Jeg holdt i noe som lignet på en rød tusj og på 1, 2, 3 var badet dekorert med røde leppestiftblomster. Aldri igjen rørte jeg den veska di…
Morten Minstemann, min lillebror. Jeg har jo alltid syns du har vært gladgutten i familien. Større smil enn det du har, må man lete lenge etter. Husker du de gangene jeg pleide å lese eventyr for deg før du sovnet. Enkelte kvelder kunne vi le oss i hjel av morsomme historier. Jeg kommer ikke til å glemme den tiden med deg. Jeg vil heller mimre tilbake og se smilet ditt igjen. Så Silje og Morten – takk for søskenforholdet vi har.
Jeg må nå ikke glemme å takke foreldrene mine som har stelt i stand denne festen for meg. Dere betyr mye for meg, og jeg er veldig glad i dere. Jeg vil også si tilslutt at jeg ønsker dere en fortsatt fin fest utover ettermiddagen med god mat og drikke.
Oppgave 3
I tillegg til å skrive en tale, skal du levere en logg hvor:
1. beskriver kommunikasjonssituasjonen for talen din. Få med formål med talen, sender, mottakere(e) og anledning.
2. nevner hvile retoriske virkemidler du benytter og hvorfor. F.eks. gjentagelse, metafor, sammenligning, retorisk spørsmål....
3. hva slags kroppsspråk, stemmebruk, klesdrakt mv. som passer til din talesituasjon og hvorfor.
Husk å si noe om logos, etos og patos når du begrunner valgene dine.
Jeg skrev en konfirmasjonstale, så anledningen for talen er jo til min egen konfirmasjon. Den er en først og fremst laget som en velkomst og takketale. Gjennom talen min vil jeg også mimre litt tilbake til barndommen, og samtidig være litt morsom. Det gjør jeg for å ikke virke for kjedelig, for det er jo ikke sånn jeg vil bli oppfattet som person. Så når jeg står der og framfører talen min er det jeg som er sender av budskapet. Det er jeg som står der og snakker fra mitt eget synspunkt. De jeg henvender meg til er familien og venner som er samlet for å feire konfirmasjonsdagen min, så de blir dermed mottakere av talen min.
Med tanke på at jeg bare var 13 år, har jeg ikke brukt så mange retoriske virkemidler. Meningen med talen var blant annet å takke, så det ble nok en del gjentagelser av det. Jeg gjorde jo det for å legge vekt på at det var en takketale. Jeg har også prøvd å legge inn litt humør for å få litt farge på talen min. Jeg har faktisk tatt med to retoriske spørsmål. Et retorisk spørsmål er et spørsmål som stilles hvor svaret på forhånd er gitt, eller at det er ikke ventet at mottakeren skal gi et svar. Mine retoriske spørsmål er:
- Dere lurer vel sikkert på hva pengene skal brukes til?
- Skal jeg fortelle deg noe overraskende mens jeg står her?
Når jeg står der oppe og spør disse retoriske spørsmålene, er det naturlig ventet at jeg skal svare på dem selv. De er skrevet på den måten i talen, at det er åpenbart. Dermed vil jeg si det er retoriske spørsmål.
Dette er en personlig tale og det vil jeg at mottakerne mine skal se. Når det er personlig blir det også troverdig (noe jeg skal komme innpå senere). Så kroppsspråket mitt vil ikke være noe overdrevet eller unaturlig. Jeg vil at jeg skal virke mest mulig som meg selv. Men jeg skal selvfølgelig snakke høyt og tydelig, og vise at jeg er glad og smiler. Jeg har også tenkt på at når jeg skal takke en bestemt person skal jeg snakke dirkete til han. Jeg mener blikkontakt er viktig. Jeg skal bære bunad som er laget spesielt til konfirmasjonen min – det var en gave fra mamma. Bunaden er høytidelig, og jeg mener at en konfirmasjon er en fin anledning til å ha på seg den.
Som jeg snakket om i stad ville jeg virke som en troverdig person gjennom at jeg gjør talen min personlig. Da kommer etos inn i bildet, og gjennom etos skal senderen virke som en troverdig person. Mottakerne kjenner meg på forhånd som den jenta jeg er. Alle de jeg har bedt til konfirmasjonen min kjenner jeg jo, og de kjenner meg. Da har de en slags innledende etos til meg, altså de bygger på direkte kjennskap til avsenderen. Jeg tror at gjennom talen på grunnlag av teksten som er innhold, språklig utforming og måten jeg framfører på beviser at jeg snakker av den personen jeg er – igjen er jeg troverdig. Og dette kaller vi avledet etos. Så når talen min er ferdig vil mottakerne sitte med endelig etos. Oppfatningen de vil ha av meg i etterkant.
Talen min vekker følelser også, og med det kommer vi inn på begrepet patos. Mottakerne blir følelsesmessig engasjert. Jeg berører mamma og pappa, for gjennom talen sier jeg jo foran hele forsamlingen at jeg er glad i dem. Jeg takker og viser gjennom teksten og kroppsspråket at jeg er takknemmelig. Jeg snakker om min søster og bror og takker for søskenforholdet vi har sammen. Det viser jo at jeg setter pris på dem.
Gjennom talen min vil jeg også bruke logos. Mottakerne opplever det som jeg sier som sant/sannsynelig. Jeg beskriver situasjoner fra livet mitt på en god måte da jeg mimrer tilbake i tid. Jeg er den personen jeg står og snakker om, og enkelte mottakere vil føle seg truffet eller gjenkjenne det jeg prater om. Som for eksempel søsknene og foreldrene mine. Mottakerne som også er bekjente kan nok tenke seg at det har skjedd igjennom hvordan dem kjenner oss.
Skrive en tale.
Du må velge hva slags tale dette er, og bruke retoriske virkemidler som passer til situasjonen.
Konfirmasjonstale 2. juni 2007
Jeg vil gjerne ønske dere hjertelig velkommen til konfirmasjonsfesten min. Det var kjempeflott at så mange kunne komme. Og nå tenker jeg ikke på at gavebordet mitt ble ekstra stort, altså!
Dere lurer jo sikkert på hva pengene skal brukes til? Dere håper vel at jeg skal bruke dem fornuftig. Jeg kan si med engang at fornuftighet skal det bli. Ifølge foreldrene mine hvert fall. De sier at banken kan passe på dem imens, til jeg blir myndig og kan flytte for meg selv. Få egen leilighet og greier. Men når jeg har tenkt over det, tror jeg heller det er en sikkerhetsgreie for dem. De vil nok ha meg ut av huset så fort som mulig. Så pengene går nok til egen leilighet om 4 år.
Men nå må jeg jo også benytte anledningen til å si noe snilt om foreldrene mine. De har jo alltid vært der for meg, og sørget for at jeg har fått den beste barndomstiden man kan ønske seg. Gode minner fra dere vil jeg jo alltid ha. Som for eksempel påsken er en høytid jeg setter veldig stor pris på å feire med dere. I alle år har dere lagd påskeegg med masse godteri, og gjemt det et sted i huset. Tradisjoner må og forbi tradisjoner, det håper jeg på. Og som foreldre har dere formet meg som akkurat den jeg er i dag, og jeg personlig har syns dere har gjort en veldig god jobb.
Silje Malen, min kjære storesøster. Skal jeg fortelle deg noe overraskende mens jeg står her? Du har alltid vært et stort forbilde for meg. Å prøve å herme etter deg har jeg alltid gjort. Enten jeg har gjort det bevisst eller ubevisst. Men jeg husker engang fra jeg var mindre, og jeg oppdaget den forbudte sminkeveska di. Jeg åpnet den opp og det var som en ny verden for meg. Jeg holdt i noe som lignet på en rød tusj og på 1, 2, 3 var badet dekorert med røde leppestiftblomster. Aldri igjen rørte jeg den veska di…
Morten Minstemann, min lillebror. Jeg har jo alltid syns du har vært gladgutten i familien. Større smil enn det du har, må man lete lenge etter. Husker du de gangene jeg pleide å lese eventyr for deg før du sovnet. Enkelte kvelder kunne vi le oss i hjel av morsomme historier. Jeg kommer ikke til å glemme den tiden med deg. Jeg vil heller mimre tilbake og se smilet ditt igjen. Så Silje og Morten – takk for søskenforholdet vi har.
Jeg må nå ikke glemme å takke foreldrene mine som har stelt i stand denne festen for meg. Dere betyr mye for meg, og jeg er veldig glad i dere. Jeg vil også si tilslutt at jeg ønsker dere en fortsatt fin fest utover ettermiddagen med god mat og drikke.
Oppgave 3
I tillegg til å skrive en tale, skal du levere en logg hvor:
1. beskriver kommunikasjonssituasjonen for talen din. Få med formål med talen, sender, mottakere(e) og anledning.
2. nevner hvile retoriske virkemidler du benytter og hvorfor. F.eks. gjentagelse, metafor, sammenligning, retorisk spørsmål....
3. hva slags kroppsspråk, stemmebruk, klesdrakt mv. som passer til din talesituasjon og hvorfor.
Husk å si noe om logos, etos og patos når du begrunner valgene dine.
Jeg skrev en konfirmasjonstale, så anledningen for talen er jo til min egen konfirmasjon. Den er en først og fremst laget som en velkomst og takketale. Gjennom talen min vil jeg også mimre litt tilbake til barndommen, og samtidig være litt morsom. Det gjør jeg for å ikke virke for kjedelig, for det er jo ikke sånn jeg vil bli oppfattet som person. Så når jeg står der og framfører talen min er det jeg som er sender av budskapet. Det er jeg som står der og snakker fra mitt eget synspunkt. De jeg henvender meg til er familien og venner som er samlet for å feire konfirmasjonsdagen min, så de blir dermed mottakere av talen min.
Med tanke på at jeg bare var 13 år, har jeg ikke brukt så mange retoriske virkemidler. Meningen med talen var blant annet å takke, så det ble nok en del gjentagelser av det. Jeg gjorde jo det for å legge vekt på at det var en takketale. Jeg har også prøvd å legge inn litt humør for å få litt farge på talen min. Jeg har faktisk tatt med to retoriske spørsmål. Et retorisk spørsmål er et spørsmål som stilles hvor svaret på forhånd er gitt, eller at det er ikke ventet at mottakeren skal gi et svar. Mine retoriske spørsmål er:
- Dere lurer vel sikkert på hva pengene skal brukes til?
- Skal jeg fortelle deg noe overraskende mens jeg står her?
Når jeg står der oppe og spør disse retoriske spørsmålene, er det naturlig ventet at jeg skal svare på dem selv. De er skrevet på den måten i talen, at det er åpenbart. Dermed vil jeg si det er retoriske spørsmål.
Dette er en personlig tale og det vil jeg at mottakerne mine skal se. Når det er personlig blir det også troverdig (noe jeg skal komme innpå senere). Så kroppsspråket mitt vil ikke være noe overdrevet eller unaturlig. Jeg vil at jeg skal virke mest mulig som meg selv. Men jeg skal selvfølgelig snakke høyt og tydelig, og vise at jeg er glad og smiler. Jeg har også tenkt på at når jeg skal takke en bestemt person skal jeg snakke dirkete til han. Jeg mener blikkontakt er viktig. Jeg skal bære bunad som er laget spesielt til konfirmasjonen min – det var en gave fra mamma. Bunaden er høytidelig, og jeg mener at en konfirmasjon er en fin anledning til å ha på seg den.
Som jeg snakket om i stad ville jeg virke som en troverdig person gjennom at jeg gjør talen min personlig. Da kommer etos inn i bildet, og gjennom etos skal senderen virke som en troverdig person. Mottakerne kjenner meg på forhånd som den jenta jeg er. Alle de jeg har bedt til konfirmasjonen min kjenner jeg jo, og de kjenner meg. Da har de en slags innledende etos til meg, altså de bygger på direkte kjennskap til avsenderen. Jeg tror at gjennom talen på grunnlag av teksten som er innhold, språklig utforming og måten jeg framfører på beviser at jeg snakker av den personen jeg er – igjen er jeg troverdig. Og dette kaller vi avledet etos. Så når talen min er ferdig vil mottakerne sitte med endelig etos. Oppfatningen de vil ha av meg i etterkant.
Talen min vekker følelser også, og med det kommer vi inn på begrepet patos. Mottakerne blir følelsesmessig engasjert. Jeg berører mamma og pappa, for gjennom talen sier jeg jo foran hele forsamlingen at jeg er glad i dem. Jeg takker og viser gjennom teksten og kroppsspråket at jeg er takknemmelig. Jeg snakker om min søster og bror og takker for søskenforholdet vi har sammen. Det viser jo at jeg setter pris på dem.
Gjennom talen min vil jeg også bruke logos. Mottakerne opplever det som jeg sier som sant/sannsynelig. Jeg beskriver situasjoner fra livet mitt på en god måte da jeg mimrer tilbake i tid. Jeg er den personen jeg står og snakker om, og enkelte mottakere vil føle seg truffet eller gjenkjenne det jeg prater om. Som for eksempel søsknene og foreldrene mine. Mottakerne som også er bekjente kan nok tenke seg at det har skjedd igjennom hvordan dem kjenner oss.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)