Klassen - Oppgaver

Entre les murs (bak murene) – Klassen

1. Hva syns du om den norske tittelen på filmen i forhold til den franske originaltittelen? Med den franske tittelen virker det som om skoletiden er en utrolig negativ ting. Et sted man ikke vil være på en måte. Med den norske tittelen ”Klassen” virker det som et langt mer koseligere sted, man får med engang positivere assosiasjoner.

2. Hva slags inntrykk får du av det franske skolesystemet i filmen? Noen markante forskjeller eler likheter med norsk skole? Det virket som et strengt system, og de utmerket de elevene som gjorde det bra. F. eks. ”Ukas elev”.


3. Hvordan vil du beskrive lærerrollen?
Ifølge filmen virket det veldig tøft og vanskelig å være lærer. Ikke bare ”hovedlæreren” hadde det vanskelig, men andre lærere på personalrommet virket leie og oppgitte. Etter hvert som skoleåret gitt merket vi at rollen som lærer ble tøffere for hovedpersonen i filmen. Han måtte tilslutt forsvare seg, og brukte skjellsord mot elevene.

4. Hva slags gruppe er klassen (hvor mange, etnisitet, alder med mer). Hvilke konsekvenser har det flerkulturelle for elevenes roller og forhold til hverandre og læreren?
Klassen bestod av en gruppe av både jenter og gutter i alderen 13 til 15 år. Det at elevene er flerkulturelle fører til konflikt fordi de ikke har samme synspunkter, meninger eller holdninger. Læreren må tilpasse seg mer til hver enkelt elev, og passe seg for det han sier.

5. Velg deg to av følgende kommunikasjonssituasjon og analysér den ut fra dine kunnskaper om kommunikasjonsmodeller og bakgrunnslitteraturen kap. 8 (Hylland Eriksen)
a) Foreldresamtalene (mor til Suleyman/bror/lærer)
Sender av budskapet er læreren i dette tilfellet. Det er på en måte to mottakere, broren og moren, men hovedmottakeren skulle være moren. Broren var der for å oversette til moren, og da tenker jeg at budskapet ikke kom ordentlig godt fram, eller ”pyntet litt på”. Jeg tenker det ikke ble satt ordentlig frem at det var et problem. Så jeg vil si at broren fungerte som litt ”støy” i meldingen. For det vil jo aldri bli helt likt eller korrekt med en sånn oversettelse. Jeg tenker også at broren beskytta broren sin litt.

b) Møtet i disiplinærkomitéen (mor til Suleyman/Suleyman/lærer/rektor)

c) Elevsamtalen mellom Khoumba og M. Marin:

I denne kommunikasjonssituasjonen fungerte læreren M. Marin som avsender, og Khoumba er mottakeren. Det går et budskap fra Marin til Khoumba. Hun dekoder det før hun møter selve mottaket. Når hun har mottatt budskapet sender hun en tilbakemelding til læreren, M. Marin. Han sender igjen en tilbakemelding.


6. Begrepet SKAM ble diskutert i klassen. En gutt ville ikke spise med moren til en kamerat, fordi det var skambelagt.
A) Hvilke andre ting frambrakte følelser av skam blant ungdommene: Den kinesiske gutten, Wey skammet seg over sine klassekamerater. Han skjønte ikke hvorfor de ville oppføre seg slik mot en voksen person som de skulle respektere. Han sa: Eier de ikke skam?
B) Hva er skambelagt i det norske samfunnet i dag? Hvordan viser det seg i tilfelle? I noen kristne miljøer i Norge er det skam å ha sex før ekteskapet. Det er også personer i Norge som mener det er skam å være sammen med en av samme kjønn.

7. ”Språk er makt” – kan du finne eksempler på situasjoner eller forhold som bekrefter dette utsagnet. (knytt dette til det du har lest om emnet)
Elevene sladret og sa at de læreren hadde kalt dem tisper.

8. Hvilke konflikter kom fram i filmen? Nevn så mange du kan, og identifiser dem ut fra om det handler om kommunikasjon eller kultur, eller begge deler?

- Det oppstod konflikt da M. Marin ba Khoumba om å lese opp fra boka. Hun nektet å lese, men læreren sa hun måtte. Hun fortsatte å nekte, og det ble en elevsamtale på slutten av dagen.